Viser innlegg med etiketten GÅRDEN VÅR. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten GÅRDEN VÅR. Vis alle innlegg

torsdag 26. juni 2014

Da vi kom til nå 4

Da vi kom hit lakk det gjennom alle tak! Det vil si, på innhuset var det jo ikke tak i det hele tatt. Bare en presenning. Som lakk... Låven var intet unntak. 

Vi brukte den første sommeren til å samle gammel takstein i tegl. Fra fjern og nær. Hentet på tilhenger. Det ble noen lass opp bakkene... 

Så var det å rive ned før det kunne bygges opp. Hele taket på denne siden måtte byttes. 

Stein på stein ble håndbåret og lagt i riktig mønster på taket. Det ble så fint med den gamle teglen. Det var egentlig en fin jobb det der. Det meste av sommeren befant vi jo oss her oppe i høyden. Utsikten var om det går enda flottere her oppe og vi slapp unna en del knott om kvelden ;O)

Men så klart, når jobben var gjort og vi kunne rive stillaset hadde vi vett på å nyte det! Så godt å vite at bygningen igjen står trygt. 


Taksiden mot tunet er foreløpig tett og har fortsatt sitt halvgamle planketak. Det skal vi bytte senere, men vi må konsentrere oss om innhuset først. Så får helheten fikses senere. Låven består av en gammel høyløe, fjøs, kornbinge pluss diverse store og små rom. Og ikke minst utedoen. 

Det er de fasiliteter vi har, men jeg syns det er rent koselig. Det skal nemlig ikke mye til for å gjøre det litt hyggelig i en gammel og røff bygning som dette. 


Avslutter med et kveldsbilde over tunet vårt. Sommerregnet har akkurat gitt seg og vi kryper snart inn i den vesle campingvogna/arbeidsbrakka vår. Om en stund sitter vi inne i det vesle gårdshuset vårt med kaffekoppen og ser tilbake på denne prosessen. Tipper vi er to glade mennesker på jorden da. Jeg har bare ikke tenkt å vente helt til det for å være glad. Tro det eller ei så har vi det riktig så koselig i vogna også. Nå står den jo nede på tunet sammen med de andre gamle bygningene og er liksom en del av tunet. Etterhvert må den vike, men inntil da så koser vi oss. Så får vi håpe at vi kan klare å bevare denne kosen gjennom hele prosessen vi har foran oss...!

mandag 23. juni 2014

da vi kom til nå 3

Da vi kom stod hele frukthagen oppspist. Det hadde gått fine hester her og de hadde vært kjappe og effektive med beskjæringen. Jeg kunne i alle fall ikke tyde hva slags frukttrær som egentlig befant seg i lia her oppe.

Det første vi gjorde var å rydde. Naturlig og ekte hestegjødsel fikk ligge hist og her og da våren kom begynte det å spire. Hva ville dukke opp av jorden? Vi ante ikke...

For å få terrenget her ørlite flatere, satte jeg i gang med håndkraft. Muren manglet en stein her og der og jeg fant store steiner på eiendommen for å gjøre den hel igjen. Frukttrærne ble igjen beskjært. Denne gangen med viten og vilje av menneskehender og ikke hestetenner ;O)

Så begynte det å gro. En stor og gammel rabarbra kom opp rett bak den frodige ripsbusken. Frukttrærne fikk igjen grønne blader og jeg ble inspirert til å sette i jord flere matnyttige vekster. Det ble gressløk, salat og løpestikke.

Det ble en forsmak på en livsstil vi ønsker oss i fjor sommer. Da kunne jeg hente salat og gressløk fra hagen. Samt høste rabarbra og ikke minst rips.Veldig moro!

Vi satte for mer eller mindre estetikkens skyld et lite gjerde som skiller hagen fra jordet. Planen er å bygge et større/lengre gjerde som rammer inn hele frukthagen på denne siden av tunet. Gjøre det som var så vanlig tidligere: Gjerde inn hagen slik at både husdyr og mer vilt ikke fikk tilgang på godsakene på busker og trær. 

Foreløpig er det altså bare for gøy. Vi låner forløpig ut jordet vårt til en lokal bonde. Kjempe godt at han passer på det når vi har så mye annet å holde fingrene i.

Frukthagen har blitt en koselig hage syns jeg. Her har jeg også plantet et staudebed som jeg håper blir både stort og frodig etterhvert. Jeg har valgt gamle og robuste blomster som jeg altså håper blir skikkelig store. Duftsjasmin har også fått plass her nede og jeg gleder meg inderlig til de blir store. Frukttrærne har enda ikke båret frukt. Vi har ikke hatt så mye tid til å undersøke rundt dette, så vi får finne ut mer etterhvert. Foreløpig lar vi bare naturen ordne opp og de blir i alle fall grønnere og grønnere for hver sesong.

Det er så godt å sitte her og se utover fjell og vann. Nyte stillheten og høre et og annet insekt som summer forbi. Her nede i frukthagen vil jeg ha fire kurvstoler ved et rundt bord. Ser for at det vil bli så landlig og fint under en duftende sjasmin og i de ellers så grønne omgivelsene. Foreløpig står det bare to stoler her og venter på selskap. Vi fikk bare plass til to i bilen. Ja ja, den som venter på noe godt...

lørdag 21. juni 2014

da vi kom og til nå 2

Tunet og bygningene bar sterkt preg av at det ikke hadde bodd folk her fast på en god stund. Gresset var høyt på tunet og villbringbærplantene hadde spredd seg omfangsrikt.

Det første vi gjorde var å begynne og klippe gresset igjen og det kom mer grønt og villig for hver gang vi slo.

Jeg tenkte i utgangspunktet at villbringbærne skulle få stå. Gøy å kunne høste fra eget tun - tenkte jeg. Helt til vi ble gjort oppmerksom på at dette var jo nesten det eneste stedet man kunne stå i lodd på tunet. Det meste er jo naturtomt og her oppe i bakkene er det ikke flatt mange steder. Så da satte vi i gang med å dra opp buskene. 


"Jordraset" ble også gravd bort og under det dukket den gamle "låvebroa" av stein opp!

Så måtte vi ha noen møbler. Et langt bord ønsket jeg meg. Et vi kunne bruke og som kunne stå ute hele året. Thomas satte i gang med hammer og sag. Her ved låveveggen har vi skygge på formiddagen. Det er fint på varme sommerdager når måltider skal inntas.

Og det kan bli måltider av mange slag. Her er det plass til mange!

Om ettermiddagen derimot skinner naturen i gull her. Gresset glinser både her på tunet, på jordet og Sundkilen der nede er som skattekiste full av diamanter og edelstener. Det blinker og beveger seg så vi nesten blendes. Ja, vi blendes litt av denne utsikten. Og vi håper våre gjester også gjør det. Denne gjesten nyter i alle fall både stillheten og den snart kommende solnedgangen fra det (nesten) eneste stedet på tunet som er i vater. 

I riktig gode gamle dager stod det en stor spisslønn her. Vi planlegger å sette i jord en lønn i sommer. Den vil gi god skygge utover dagen også. Vi får bare passe på at den ikke blir alt for stor og ruvende. For se så vakkert det var her!!

fredag 20. juni 2014

da vi kom og til nå 1

Nå har vi hatt dette lille tunet vårt noen få år og jeg morer meg litt med å se tilbake. Når jeg ser de første bildene vi tok der oppe kan jeg kjenne den samme følelsen jeg hadde da. Artig... og koselig... Jeg husker jeg så plassen til salgs på Finn. Thomas var tilfeldig i Kviteseid og jobbet den dagen og dro sporenstreks opp bakkene for å se. Jeg husker han ringte meg: "Det er ikke tak på huset en gang altså...."

Vi var helt sikkert litt gale som kjøpte et hus uten tak. En ribbet gammel tømre med kun en hullete presenning som hatt. Det var det vi kjøpte. Så det første vi måtte gjøre var å legge et midlertidig tak i bølgeblikk. Siden byttet vi ut tømmerstokker som var råtne og rundt huset ble det drenert.

I fjor sommer - som mange av dere vet - da la vi ordentlig tak på huset. Et tak som skal holde leeeenge. Det er så godt å være ferdig med nettopp dette. Nå er huset trygt igjen og vi trenger ikke bekymre oss for bølgeblikkplater som kan rase av i vinterstormene.

Slik ser det ut nå. Det er forholdsvis ryddig på tunet. Huset er tett. Både vegger og tak. Dessuten står det støtt på en nyrestaurert grunnmur. Men det venter... Og vi venter... Vi legger planer for videre arbeid med huset om dagen. Hva blir neste trekk? Når gjør vi hva? Vi har sittet litt stille her på sidelinjen en stund, men tunet arbeider fortsatt i våre tanker. Og hjerter for den sakens skyld. Og vi legger planer ja. Planer jeg gleder meg til å fortelle dere om!

Jeg har laget en liten serie under tema "da vi kom og til nå" som vil rase over skjermen her på Livs Lyst de neste dagene. Dette var et lite glimt av huset, neste gang tar vi for oss der det er flatt på tunet. Det er nemlig nokså skrått hele veien, men et sted kan kaffen faktisk stå rett på bordet. Det tar vi i neste runde. Om dere har lyst å bli med.

onsdag 4. juni 2014

bygge på en drøm

Etter en vinter med lite gårdsturer er det nå så godt å komme oppover både titt og ofte. De siste helgene har det vært upåklagelig vær og tunet er så frodig og grønt. Rabarbraen for eksempel strekker sine sterke blader mot himmelen og her er det bare å kutte av og fryse ned.

Ser ut til å bli et bra år med rips i år også. Da vi kom hit hadde det gått hester her og hele busken var godt "beskjært". Det tok noen sesonger før busken bar bær, men nå ser det ut som den er i sitt rette element gitt. Da blir det ripssaft på sensommeren! Dèt gleder jeg meg til. Ripssaft er godt og det er så moro når man har høstet fra egen eiendom. Man kjenner seg litt rik på et vis....

Huset er ikke brukelig på innsiden enda, så det blir mye uteliv. Det lange gresset i skråningene i bakkene på undersiden av huset klipper vi og på platået ved muren blir det stadig grønnere og finere.

Det er både godt og moro å hole på i hagen her oppe på gården. Og så klart i slikt vær da. Stillheten som råder her er veldig verdifull for en "husmor" som har litt mange jern i ilden om dagen. Det er så godt å komme hit for naturlige og friske pusterom. 

På tunet (og så klart med huset) har vi så mange planer og idèer. Eller kanskje det skal kalles drømmer? Flere hagegjerder skal settes opp. Det vi har stående nå, satt vi egentlig opp bare for moro skyld. Det hindrer i alle fall ingen dyr å komme inn til fristende busker og bær, men det er veldig koselig! 

Gleder meg til dagene som kommer da vi skal tilbringe mer tid her oppe i bakkene. 
Det gjør godt for sjelen og det er både spennende og moro å bygge på en drøm!

tirsdag 3. juni 2014

kanskje

Noen ganger er kanskje gresset grønnere på den andre siden av gjerdet?? ;O)

mandag 12. mai 2014

treplater - in use

Jo, dere skjønner. Disse treplatene...

Selv om igrunn ingenting er ferdig oppe på gården vår, inviterte vi like vel noen venner av oss på besøk nå i våres. Vi var superheldig med været og det var helt tipp-topp for vi har ikke så mange steder  å søke ly under tak enda. 

Siden vinden kan ruske godt i bakkene her oppe, måtte vi ha noe stødig til hver kuvert. Det var da vi fant ut at det kunne være koselig med hver sin treplate. Så på grove bord dekket jeg enkelt på med en nystrøket (! jeg holder på enda ;O) linduk, treplater til hver gjest, lys i glass og for å få litt farge laget jeg rett og slett lengder med furukvister og kongler. Nesten litt julete kanskje, men i vårsolen gikk det an!

Vi kuttet ikke opp hele treet, så de store kubbene som ble igjen ble sitteplasser rundt "leirbålet". Hver kubbe fik hvert sitt skinn og den store hoggestabben ble avlastningsbord. Man må tage det man haver og gjøre det beste ut av det her i disse uferdige omgivelser.

Så var det hovedhensikt nummer to med treplatene. Nyskjært i passe tykkelse og børstet rene brukte vi de til mat og pålegg.

Det var spekemat som stod på menyen denne dagen og jeg syns det passet riktig så godt å servere det hele på treverk! Passe størrelse var det på platene også. Akkurat plass til ei spekepølse. Flaggene som ga tydelige henvisninger til hva gjestene førte i seg, kan jeg ta en annen gang. (Jeg har nok bilder til et innlegg ;O)

Til spekematen hadde jeg laget flatbrød og vi serverte nydelige hjemmebakte brød som en av gjestene kom med.  Så sørget skjønne barnehender for å få friske blomster i vann. 

Så der fikk dere vite hva et nokså kjedelig tre kan brukes til!

søndag 4. mai 2014

veier opp for andre sanitære bekvemligheter

Et av skiltene vi lagde for en stund siden fikk henge igjen på gården. Det som viser vei til utedoen i låven. 

Skiltet er laget av gamle materialer som har ligget ute. De er grå ... og fine. Og nå finner gjestene som kommer til gards for første gang veien selv.

Inne på låven laget jeg i sommer en veldig enkel og røff hylle. Jeg trengte noe til vaskefat og andre nødvendigheter. Og på denne hyllen må jeg liksom ha det litt koselig. Selv når vi bare er oss her oppe. Her tennes det duftlys i lykten og i kannen finner man nytt vann. Det henger også alltid et håndkle her. Gjerne et av de jeg strikker selv. (Tila-håndklær.)

Akkurat denne gangen hadde jeg også kjøpt inn en deilig duftende lavendel. Jeg bruker som regel å finne noe ute i naturen som jeg pynter opp med her, men nå gikk jeg altså til det skritt å gjøre et lite innkjøp. 

Litt natur måtte jeg også ha med. Klarer meg liksom ikke helt uten. Et ekte fuglerede (!), noen steiner og litt mose fikk også plass i kurven. Og et lite flagg. (Dere visste kanskje ikke at jeg var en stor poet?) ;O)

Og til slutt det beste av alt. Deilig deilig duftende såpe. Ja, man må unne seg litt luksus i slike omgivelser. Vi snakker jo utedo her. Dessuten er alt annet så grovt og røft, så den fine flasken og ikke minst den gode såpen veier opp for andre sanitære bekvemligheter.