fredag 22. juli 2016

illusjon og vindusmaling

På gården er vi i gang med å kle huset. Det er lagt kledningsbord på veggen inn mot tunet, og på nordøst-veggen (til høyre i bildet) er snart alle underliggerne oppe. Vi har bestilt og kjøpt god furu som skal få lov å endres i farge av vær og vind. Vindusinnrammingen derimot har vi litt andre planer med, og det var det jeg tenkte å vise dere nå. 

Ta en titt på de to vinduene på bildet over. Ser dere en forskjell?
Ja, sånn bortsett fra fargen?


Innrammingen til venstre er ferdig rekonstruert, men står fortsatt umalt. Vi har brukt det som gikk an å bruke av det gamle treverket, og felt inn nytt der det var nødvendig. 
(Selve vinduet er en annen sak. Det trenger nokså sårt litt pleie, men det har vi ikke hatt tid til enda. Og du ser helt rett hvis du tenker at det ser ut som det mangler en glassrute. Godt det er sommer ;O)

Innrammingen til høyre er også ferdig fikset, men vi har tatt et strøk med hvit linolje her. For vi ble litt ivrige. Det er vel og bra det. Vi vil jo veldig gjerne ha ting unna nå, men vi hadde glemt en viktig ting og dessuten ble effekten av denne forglemmelsen større enn vi hadde sett for oss. Hva snakker jeg om? Ta en titt opp på det øverste bildet igjen. 

For det første: Vi hadde jo andre planer enn å bare male alt hvitt. Vi har hele tiden sett for oss et trefarget vindu. Noe gråbrunt, noe oker og noe hvitt. Inntil den brunsvidde veggen som dette nye treverket vil forvandles til etterhvert. 

For det andre: Da vi i vår iver malte alt hvitt, illusjonerte det vinduet til å se større ut. Spesielt bredere. Når jeg ser det på avstand, ser det ut som huset har fått seg en blåveis på høyre øye. Hihi. Ikke er det blått og ikke er det stygt heller, men det ble annerledes enn det som naturlig har litt flere farger. Det til venstre virker slankere og høyere. Og det kun på grunn av fargene! Så nå har jeg jaktet på linoljefarger og skal blande og prøvemale. Så får vi se om vi kan få vinduene til å se like slanke og høye ut på begge sider.  

torsdag 21. juli 2016

TBT den første kjøkkenkroken

Den første kjøkkenkroken Thomas og jeg hadde sammen, fylte jeg raskt opp med mine fine og gamle bruksgjenstander og møbler. Stakkar. Han pustet litt hektisk der ei beite. - Skulle jeg ha alle de tingene i huset? Men de nygifte fant løsninger og vi ble vel både slipt og mer like i tanke og stil med tiden. Og spisekroken på kjøkkenet i byhuset var et av de koseligste stedene for gode måltider og verdifull prat. Vi tar en titt på nettopp denne delen av rommet denne Throwback Thursday`n. 

Lurer du på hva Throwback Thursday er eller hva jeg legger i det?
Les DETTE innlegget. 

Å dekke på med gammelt porselen er noe av det fineste jeg vet. Jeg liker særlig produktene som ble produsert i Egersund og Stavanger. De har nydelige mønster, delikate farger, fine fasonger og er av ypperste kvalitet. Og passer perfekt til vår (livs)stil.

I byhuset hang en gammel kaffekvern på veggen. Vi kjøpte den på bryllupsreisen vår. Ja, det er helt sant. Etter en laaang kjøretur nedover Italia og litt sånn, havnet vi på hjemveien i Sverige og de svenske loppisene fristet oss til å ta av fra hovedveiene. Akkurat dét hadde vi kanskje gjort uansett. Hvor gøy er det å bare kruse avgårde på en motorvei i dagesvis?

Akkurat denne kverna kjenner jeg at jeg gleder meg til å henge opp igjen. Vi må finne en plass til den i det nye kjøkkenet på gården. Jeg savner den knasende lyden av sveiven og mekanismens møte med hele kaffebønner. Litt kjipt å stå slik å sveive når gjestene sitter i stua og kaldsvetter av kaffetørst (eller hva gjør man når det er lenge siden siste kaffedråpe?), for det tar jo litt tid, men så er det jo veldig sjarmerende da! Jeg som egentlig ikke er så glad i kaffe en gang, (mitt alibi er kaffelatté), savner kverna fordi den er fin, og lyden, men ikke minst savner jeg duften av nykvernede bønner. For det er jammen godt for den som ikke er noen storslurker også. 

Det skal bli fint å få i orden neste kjøkkenkrok nå. Denne gangen har Thomas og jeg vært med i hele prosessen fra begynnelse til slutt. Denne gangen blir det ingen overraskelser over hva som skal få en plass i rommet. Nå vet han at jeg er glad i ting ;O) Det lyseblå kaffeserviset skal jeg i alle fall ha med. Nå ligger det nemlig pakket ned i avispapir og esker her i kjelleren. Tenk hvor gøy vi skal ha det når vi pakker opp igjen alle de fine tingene som har vært gjemt bort i over ett år! Jeg tror vi skal klare å skape oss et skikkelig koselig kjøkken. Igjen skal det dufte fra nykvernede kaffebønner og kanskje står kjelen og holder seg varm på vedkomfyren også?

onsdag 20. juli 2016

barnebukett / pappabukett

Det er noe med disse barnebukettene barna tar med seg inn. Litt korte i stilken, usystematiserte, fargerike, uhøytidelige...

I dag må jeg mimre litt fra tidligere i sommer. Eller i vår, da hestehoven frimodig kom opp av bakken for å søke lys gjennom asfalt og kratt. Thomas og Lille var ute i hagen og samlet med seg det de fant i og rundt hagen her i leiehuset til en liten og fargerik bukett. Til meg. 

Hestehov, snøklokker, primula, scilla, vårpengeurt...

Det ble en skjønn liten barne/pappabukett ;O) dette. Akkurat slik den skal være. Sprikende i alle retninger, men vakker! Jeg er så glad for disse bildene av de forskjellige blomsterbukettene som blir laget gjennom sommeren. Sesongen er så kort, og det er så godt for øyet å se alle fargene og fasongene sammen. På denne måten har jeg mer glede av dem. Og siden vi er godt inne i juli måned nå ---- og mange av blomstene faktisk er på hell ---- kjenner det er litt vemodig å skrive det, derfor stopper jeg litt opp her, tenkte jeg det kunne være hyggelig med et lite tilbakeblikk da sommeren var ung og ny. Ikke lenge siden med andre ord. Tiden går fort, og nå må vi bare holde fast i og nyte de varme sommerdagene som ligger foran oss. Samle gode opplevelser, feks. plukke noen buketter av det som er igjen, slik at vi kan leve på det når kulde og vinter igjen setter inn. 

Ønsker dere alle en fargerik, uhøytidelig og vakker dag!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

mandag 18. juli 2016

en dag i slåtten

"Vi har vært med i slåtten"

I helga fikk jeg virkelig oppfrisket gode barndomsminner. Sommerene på Bestemor og Bestefars gård bestod for det meste av kos, sosialt samvær, mat og sol (slik jeg huske det), men hvert år skulle også høyet inn og storfamilien samlet seg til slåtten. Vi barna hoppet i høyet, badet i elva og lekte gjemme i hesjene. Vi tok ikke store ansvaret og dermed husker jeg disse dagene med desto større og bekymringsfri glede. Lukten av det tørre høyet bringer meg tilbake til denne tiden, og i helga fikk jeg rik anledning til å mimre.

Vi tok en oss en kjøretur litt lenger opp i Vest-Telemark, og målet med turen var å besøke Lisa og Daniel Høstberger. De driver økologisk jordbruk og bruker hest i slåtten. Det ble en hel liten studiereise for oss denne dagen, og med oss hjem tok vi med en ikke så rent liten dose med inspirasjon til eget bruk. At godtfolket står med ryggen til er litt tilfeldig, her tar de nemlig en titt på de bratte jordene som etter mange år fortsatt er i bruk. 


Fascinerende å se hvordan mann og hest samarbeider i den bratte lia. 

Og det gikk radig til tider. Det tørre høyet rakes effektivt sammen. 

Nede på sletta stod høyvognene, her jobbet resten av slåttefolket, og her var barna. Blant annet vårt eget. Spesielt da jeg så bildene da vi kom hjem, kjente jeg gleden over å la han få oppleve det samme som jeg selv fikk være med på som barn. For meg har dette vært gode opplevelser som har påvirket mitt liv og min livsstil. Dette med slåtten er så naturlig og fint, godt for miljøet, for dyra, for landskapet, for helsen (!).... Jeg kunne nevnt mer ;O)

Her skapes gode barndomsopplevelser, samtidig hjalp de til med å trampe plass til mer høy. 

*Koften i sort og hvitt heter Elias og oppskrift til denne finner du i Kofteboken (1).

Trøtte og gode slåttefolk og hester som snart skal få hvile.

Får du ikke lyst å prøve? Det gjør jeg... Kanskje jeg i voksen alder må lære meg å bruke hest? Jeg må virkelig si at det frister. Det hadde passet fint med hest på gården vår også. Tiden får vise. Vi har jo en del andre ting på agendaen akkurat nå, men det er lov å drømme. Og drømmer kan realiseres... 

Oppe i grenda der Lisa og Daniel bor, holder flere av bøndene rundt landskapet åpent med dyr. Det kommer kanskje ikke særlig godt frem på bildet, men her er det bratte skråninger. Om du tar en ekstra titt på bildet, kan du kanskje skimte den vesle uteløa som ligger nede i bakken her? I utkantene av gårdene, i li og på hei, hentet de gress (vinterfôr) til dyra. Rundt på mange slike steder finner man fortsatt de gamle tømmerbygningene som ble brukt til å oppbevare høyet. 

Dere vet det jo; jeg føler nesten en ærefrykt for hvordan de holdt på. Og etter denne helga sitter jeg igjen med dette:   

"Vi fikk et lite glimt av fortiden, og både så og erfarte at slikt kan man drive i fremtiden"!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

søndag 17. juli 2016

byggeprinsipp - hva og hvorfor

Byggeprinsipp
Hva slags valg tar vi og hvorfor?

Det finnes helt klart både raskere og billigere måter å pusse opp et hus på enn det vi har satt i gang med nå. Ja, det enkleste ville jo være å bare rive de gamle veggene som stod her da vi kom. Pløye huset ned, jevne ut, sette opp ny grunnmur og bygge et hus opp i fullstendig rette vinkler etter dagens standard. Jeg er sikker på at det også kunne blitt fint, men det var jo ikke det vi ville. Vi har ønsket å beholde så mye av det gamle huset som mulig. Vi forholder oss til veggene, romfordelingen og arealet vi har tilgjengelig, og skal utnytte det på best måte. Vi har derfor tenkt hundre tanker på hver avgjørelse vi har tatt. - Har vi funnet den beste løsningen nå? Det har vært og er en utfordrende, men samtidig morsom prosess. Det er overraskende mange avgjørelser å ta, selv når så mye er satt i utgangspunktet. Men hva slags materialer har valget falt på, og hvorfor?

*For det første er vi interessert i og veldig fasinert av den gamle byggeskikken. 
Den som hører de gamle bygningene til. Bruker man ny og moderne teknikk på gamle hus, vil jo nettopp denne sjarmen vi gleder oss så over, bli borte. Derfor får hammer, spiker og høvel ta over for spikerpistol og pussepapir. Det er nettopp hammerslagene, spiker som ruster og høvelspor på gulv og vegger som gir huset dette "myke" uttrykket vi ønsker oss.

*Vi ønsker oss et miljøvennlig hus som puster.
Overordnet har vi ønsket å finne løsninger med naturmaterialer. Grunnmur av naturstein, trefiber til isolasjon... Om huset en gang faller ned (laaaaangt der inne i fremtiden), vil alt bli til jord igjen. Så inngår man kompromiss og klarer ikke å gjennomføre dette totalt. Vi har for eksempel valgt vindsperre i et syntetisk materiale. Men huset puster og vi trenger hverken å sette av plass til et ventilasjonsanlegg eller høre den jevne duren fra det. 

Det kan være vanskelig å finne frem til leverandører av slike produkter. Man må lete på de litt utenkelige stedene. Vi har for eksempel kjøpt blanke spiker fra en som selger utstyr til båt. Å lete frem til rette vedkommende kan ta tid, men heldigvis er det ikke umulig!

Hittil har vi blant annet brukt disse forhandlerne:

Trefiberisolasjon fra Hunton
Linoljemaling fra Fru Blaa
Treverk fra Tinnoset Sag
Linisolasjon fra Liers Produkter
Bygningsspiker fra Høvedsmann og blank firkantspiker fra Christiania Spigerverk

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

torsdag 14. juli 2016

traktoregg, kveldssysler og Husfliden 35

Vi tilbringer stort sett alle kvelder oppe på gården for tiden. For Lille er det helt topp. Han kjeder seg ikke et minutt. Og når spennende ting som slåtten skjer rett foran nesa på oss, har vi jo underholdning i flere timer. 

Norske sommerkvelder lar seg ikke fornekte gitt... Det er grulig greit med noen kofter på lager for å si det på den måten. Dette er helt klart en av mine favoritter til barn fra Kofteboken 2. Den heter Husfliden 35. 

Vi drifter ikke jordet vårt selv, men har lånt det bort til en lokal bonde. Hva vi gjør med saken om noen år, får vise seg. Akkurat nå har vi mer enn nok annet å holde på med, og det er supert at noen kan og vil holde terrenget åpent her. Og så betaler det seg i god underholdning som dette ;O) Og som om ikke det var nok, fikk den lille være med å lage et par traktoregg en dag han også. 

Mens Lille denne kvelden stod dypt konsentrert og opptatt av sin traktor-fasinasjon, løp jeg rundt med kamera for å forevige det hele. Litt fokus på han, litt på kvelden, på slåtten og litt på Husfliden 35 som jeg syns er så utrolig søt med de tre knappene på skulderen. Mange fluer i et smekk altså. Eller knott... de er det jo mest av for tiden... Når det ikke er en lett solgangsbris som det var denne kvelden. 

Jeg kjenner jeg kan leve lenge på sommerkvelder som dette. Den siste tiden har det vært mye regn, så vi får bare satse på at det ligger flere gode sommeropplevelser og venter rundt neste sving. Jeg vil ha på meg kofte, tusle rundt med en kaffe(latté)kopp og se på solnedgangen. Jeg vil glemme tiden og luke i blomsterbedene. Jeg vil være sammen med venner og familie og skape ny historie her på tunet. 

For oss ser det ut til å bli mange kvelder til på gården denne sommeren. Det jobbes på for at vi skal komme i hus så fort det kan gå an, og det blir naturlig å bruke mye tid her. Noe vi også gjerne ønsker. Det er jo her vi skal bo. Tenk det... det er jo her vi skal bo! 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

fredag 8. juli 2016

frokostbrød

Ah - det er deilig også da. Å ta livet helt med ro. Vi legger opp til litt trege morgener for tiden. Det er tross alt sommer og snart skal i alle fall noen av oss ha fri. Vi er i en litt spesiell periode av livet. Vi har dette gårdshuset vi så gjerne vil bli ferdig med, så det meste av tiden går til det. Jeg jobber jo frilans, og er nok ikke så flink til å skille på jobb og fritid. Det glir litt i hverandre. Noen dager jobber jeg mye, andre mindre. Noen dager starter jeg tidlig, andre ganger blir det kveldsjobbing. Derfor er det ekstra godt med disse koselige morgenene. 

Men hvorfor velger jeg å understreke dette med bilder av nybakte brød?

Det er nok flere grunner til det altså, men jeg går rett på poenget: 
På kveldene setter jeg denne, ja jeg kan snart begynne å kalle den den "vanlige", deigen min. Den som står til kaldheving gjennom hele natten. Det begynner nemlig å bli en vane nå. At jeg baker brød. Når jeg da står opp, er den klar til å bakes ut. Det vil si at det støtt og stadig hender vi får rykende ferskt (bokstavelig talt!) hjemmebaket brød til frokost. Jeg må si at dette har revolusjonert våre måltider og ikke minst matlyst. Men det skal jo også sies, at våre frokoster blir dratt litt ut i tid... Og det passer jo ikke så godt når alle skal "på jobb", men nå som sommeren er her, kan man kanskje unne seg den slags luksus. Alternativt har jeg flere ganger løpt ned på kjøkkenet før vi er skikkelig i gang med dagen, satt på ovnen, baket klart et brød og satt det til steking. I mens morgenstellet gjøres unna, gjøres brødet av seg selv og vi får oss en god og sunn frokost til vanlig tid. 

Jeg skriver "baker" her over, men jeg baker faktisk ikke mye med denne deigen. Jeg lager en forholdsvis løs/myk deig, tar ut en del, snur den litt i *grovt mel på benken og vrir deigen lett til et brød. Slik får den denne fine formen som jeg faktisk ikke kan se meg mett på. Jeg syns slike brød er såå fine, og jeg kan derfor ikke bli ferdig med å fotografere dem. Så beklager folkens, men dere har nok ikke sett det siste hjemmebakte brødet her på Livs Lyst. Det kan fort bli fler, men da får jeg håpe at det kan inspirere til å at flere får lyst å bake seg noen skikkelig gode brød også ;O)  

*Det grove melet gjør at brødet får dette røffe utseende. 

Og jeg må også nevne den fine bakstespaden min. Kjøpt brukt hos @heggtveitgardsbutikk. Den bruker jeg når jeg tar brødet ut av ovnen. Jeg steker på steinplate (i vanlig ovn) og den skal jo varmes opp igjen og trenger ikke å tas ut for hver gang. Da er denne fine og gamle bakstespaden en super medhjelper!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

torsdag 7. juli 2016

throwback thursday - here we go

"Throwback Thursday"

Sitat: "Throwback Thursday is the name of a weekly social media posting trend and hashtag game that users participate in to share and look back fondly on some of their favorite memories...."

På godt norsk: En sosial media-lek der folk ser tilbake på gamle minner. Tilbakeblikket skjer på torsdager, noe som sikkert mer eller mindre er ganske så tilfeldig.

Hvorfor dette? Jeg syns det er en fin måte å rote litt rundt i arkivet på. Se tilbake på steder jeg har vært, mimre litt over stil og utseende, samt få frem igjen gode poenger. Ikke minst, for de som er nye lesere på Livs Lyst, får mulighet til en liten "bli-kjent-runde" som en slags oppsummering av det som har skjedd her på bloggen i årenes løp. Jeg kommer ikke til å være slavisk, men legger ut slike tilbakeblikk-innlegg når det passer på torsdager fremover. 

"So, here we go!"

Vi starter er i "Den stille viken". 

Det er sommer og huset er lyst og godt. Ikke bare på grunn av sola som smyger seg inn gjennom de rutete glassvinduene, men også fordi lyse og lette tekstiler som puter og tepper får spille en hovedrolle den korte tiden vi kan nyte skikkelig varme her i gamlelandet. 

Og de små blomsterbukettene da. Som dufter sommer, minner oss om gode barndomsår, som er så inderlig vakre og som man skaffer seg fullstendig gratis. Og i tillegg får man frisk luft på kjøpet. Såvidt jeg ser, er det bare fordeler - hvis man ikke går rundt og er allergisk da... 

Dette er noen av de mest "vanlige" eng- og grøftekantblomster vi har, men se hvor vakre de er! 

En bukett som dette kan skape trivsel på stuebordet, på nattbordet, på arbeidspulten...

Nei, jeg kjenner jeg ikke bare kan sitter her og mimre (Throwback Thursday you know ;O). Jeg får komme meg ut og plukke en bukett til kjøkkenbordet. Her er det nemlig tomt akkurat nå, men ute bugner det av jo av muligheter! Jeg er sikker på at resten av kontor-jobbe-dagen min vil bli ekstra hyggelig med en liten duftende og vakker kvast ved min side. 

Ønsker dere alle en fin-fin dag!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

fredag 1. juli 2016

landlig insta-idyll


Litt landlig idyll idag fra instagramkontoen @livslyst

Det meste som skjer på gården om dagen er jobbing, derfor er det godt med noen slike bilder av det som skal komme, og som finnes der innimellom.

Øverst venstre: Veggen inn mot tunet (som ikke syns på dette bildet) er kledd. Nå står disse veggene for tur, men med dette bildet tenker jeg mer på hagen rundt. Her er det foreløpig ulent og halvplanert, men siden - da skal det bli idyll her også. Jeg ser for meg og ønsker en frodig hage med duftende roser og gamle stauder. 

Øverst høyre: Pappa og Lille har slått seg ned på steinen som står ytterst på vår eiendom i øvrekant. Her kan, og bør (!) utsikten nytes. Jeg håper og ønsker at jeg stadig vil ta med meg kaffekoppen opp hit. Her ser man så fint hele tunet i sin helhet. Det er noe med fordelene i et fugleperspektiv!

Nederst venstre: Oppvaskbenken min på låveveggen har blitt plantebord og jeg er så glad for det. Det er koselig å stå med slike ting sentralt på tunet. Dessuten er det et koselig innslag på den røffe tømmerveggen. Terrakottapotter og friske buketter, det er helt klart en del av sommeren for meg. 

Nederst høyre: Ligge i grønne enger... Dette er noen minutter før jeg skulle klippe plenen. Jeg har på meg støvler og er liksom klar, men måtte bare teste ut smørblomsterenga. Det skal også sies at jeg ikke klarte å kvitte meg med den. Blomsterenga altså. Jeg lot det stå igjen små tuer med smørblomster. Så stod de der da, de gule og fine blomstene, som fyrlykter i det ellers så snauklipte landskapet. 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #

tirsdag 28. juni 2016

et hus fullt av minner og fremtidsplaner

Like ved strandkanten og Mjøsa ligger Skottenstua. Her bor Kjersti med sin familie. I fjor sommer freset jeg oppover med bilen i dette området og besøkte henne. Det ble en dag jeg sent glemmer. Jeg ble tatt varmt i mot, og koste meg i sommertimene sammen med disse menneskene. Den gamle stua på tunet var hovedattraksjonen, og inneholdt de vakreste og gamle minner i form av serviser, nostalgiske møbler og villblomster. Akkurat slik jeg ser for meg en kvalitets-sommer på landet. Og akkurat slik jeg ser for meg at det var i de gode gamle dager. Dessuten rommer huset en hel del av Kjerstis planer som hun i disse dager er i ferd med å sette i verk. Følg henne på instagram for flere oppdateringer: @kjerstiskotten

"Den vakre broderte duken ligger nystrøket og fin over det gamle spisebordet i Skottenstua. En alldeles herlig miks av røft metall og sirlig pusset sølv, sart porselen og levende blomster fra enga like utenfor, skaper en helt spesiell atmosfære her inne. Det får oss til å spekulere i om det var akkurat slik de hadde det når kaffegjestene kom til dette vesle huset for en mannsalder siden..."

Resten av reportasjen fra Skottenstua finnes i Lev Landlig nummer 5 (2016) som er i salg i butikkene nå.

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #

torsdag 23. juni 2016

en spesiell forside

Så ble det mitt bilde som havnet på forsiden av det nyeste Lev Landlig som er i salg nå. (Utgave 5 - 2016.) Akkurat denne gangen kjenner jeg at jeg er litt ekstra stolt. For det første syns jeg, for å legge janteloven fullstendig til side, at det ble så fint. Og for det andre er bildene til denne serien tatt på et kjært familiested. 

(Den stille viken kan du se flere bilder fra HER eller ved å trykke på BEAUTIFUL PLACES og DEN STILLE VIKEN oppe i menylinjen.)

Siden vi skal hit igjen i nærmeste fremtid, vil det si at vi igjen kan ta frem det gamle bordet fra skjulet, hente ut pinnestolene og diske opp med en enkel lunch i sommerenga. For det frister til gjentagelse, disse timene ute i det grønne. Og om du blir aldri så lite fristet nå, gir vi deg altså tipsene til hvordan du enkelt og uhøytidlig (- men sjarmerende!) kan dekke et sommerbord, i det nyeste Lev Landlig. 

Jeg sier bare: La gresset gro, ut med møblene, frem med kaffekjelen og sett deg ned og nyt at sommeren er her!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #

tirsdag 21. juni 2016

rive ned for å bygge opp

Slik ser det ut hos oss nå. Stillaset er flyttet til den andre siden av veggen. Vi har startet med fronten på huset. Veggen inn mot tunet altså. Noen fortalte meg her om dagen at det er lurt å sette i gang her. Da vil man fortsette å kle huset på de andre sidene som syns mot "naboer" og forbipasserende. Sparer man veggen "som ingen ser" til slutt, vil det kanskje ikke være så farlig og ting blir mer utsatt enn det trenger. Jeg vet ikke... Men jeg syns det var en fin filosofi ;O)

Da-dah! Det er så gøy med denne ene halve veggen som er ferdig. Hadde det ikke vært for alt rotet som ligger i bildet her, ville jo huset sett nesten ferdig ut om jeg snittet det mer til. Nytt tak, gammel teglstein, ny vegg og gammelt vindu. Slik er ståa så langt. Og for den som leste dette innlegget, vet dere at naturen selv skal få gjøre treverket/kledningen brunt/grått. Det tar ikke lange tiden før fargen begynner å endre seg. Du kan feks. se det på planken som ligger over taksteinene ytterst til høyre på taket. Den har ligget siden 2013. 

Det er denne evinnelige jobben med å "rive ned" før man kan "bygge opp" som er ekstra krevende. Man vil jo helst bare se fremgang, ikke tilbakegang. Som det kan føles som... Men det må altså til. Både når man pusser opp et gammelt hus, men også i flere situasjoner i livet ellers. Men akkurat dét trenger vi ikke ta her nå ;O) Saken er den at nå står denne veggen klar til og lektes ut, isoleres og kles. Prosessen er i gang, og jeg gleder meg til både å se denne veggen ferdig selv, og vise den til dere. Her i front skal jo bislaget opp igjen, og jeg vet ikke om vi prioriterer å sette det opp i sommer... desverre. Jeg gleder meg nemlig veldig til å få det på plass! Men vi syns altså at det er viktigere å gjøre huset i stand ellers, så vi kan flytte inn så fort som mulig. 

Ellers et par ting: 

*Den gamle kledningen er fortsatt god og tas vare på til andre byggeprosjekt etterhvert. 

*Den grønne plastikk-greia settes ned i et nett og i det legges alt avkapp i korte lengder. Dette blir ved og vi får mindre å rydde/kaste. Shmokk-smakk. To fluer i en smekk!

Ja, hva tror dere? Jeg har trua! Den gamle vinduskarmen er fikset og malt et strøk med linoljemaling. Det gamle vinduet er satt urestaurert inn foreløpig. Vi rekker nok ikke å gjøre i stand alle vindusfagene før vi flytter inn, så vi får sette vår lit til varevinduene vi har i bakhånd gjennom vinterens kaldeste måneder. Så tar vi det i rykk og napp etterhvert. 

Jeg kjenner jeg fryder meg over å kunne vise dere fremgang her nå altså. 
Håper dere også syns det er litt gøy! 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus #